Hvordan forstår man risiko?

Risiko

Nesten hver dag befinner vi oss i situasjoner som krever at vi vurderer risiko. Er risikoen for regn så stor at vi trenger en paraply? Er risikoen for at toåringen faller så stor at vi bør gripe inn? Er risikoen for å miste telefonen så stor at vi bør tegne forsikring?

Risikovurderinger er ikke bare legio i hverdagens små beslutninger, men også i livets avgjørende stadier. Når du for eksempel skal si ja eller nei til omfattende medisinsk behandling, må du veie sannsynligheten for et godt utfall opp mot risikoen for varige smerter.

Men til tross for at vi så ofte vurderer risiko, viser forskning at vi mennesker er forferdelige til å tolke dem. Med litt omtanke og noen enkle matematiske triks kan du unngå de vanligste tenkefeilene. Her er fire fallgruver når du vurderer risiko – og livslinjene for å overvinne dem.

Fallgruve 1: Tilgjengelighet


Når vi skal vurdere risikoen for en hendelse, går vi til vår egen statistiske database – vår erfaring. Vi vurderer nemlig hvor sannsynlig noe er ved å bestemme hvor enkelt det er å komme med eksempler. Hvis vi enkelt husker par som har skilt seg, vil vi anslå risikoen for skilsmisse som høy. Hvis vi aldri har hørt om septisk sjokk, vil vi anta at risikoen for et er lav. På denne måten kan medias rapportering av hendelser som terrorangrep og lotterivinnere få oss til å tro at sannsynligheten for disse hendelsene er større enn de egentlig er. Samtidig er det en risiko for at vi undervurderer sannsynlighetene for hendelser i medias skygge.

Dette fenomenet – at vi tror at sannsynligheten for en hendelse er stor hvis vi lett kan tenke oss eksempler – kalles tilgjengelighetsheuristikken. For ikke å gå i den fellen bør du være forsiktig med å vurdere risiko basert på egen erfaring og heller gjøre deg opp en mening om risikoen basert på objektiv statistikk.

Fallgruve 2: Absolutt og relativ risiko

Vi mennesker har innrømmet problemer med å fatte små sannsynligheter. For eksempel finner vi det vanskelig å gjøre noen forskjell mellom risikoene 0,01 % og 0,0001 % – til tross for at den første risikoen er hundre (!) ganger så stor som den andre. Når relative risikoer, dvs. risikoer oppgitt i prosent blir omgjort til absolutte tall, har vi lettere for å forholde oss til dem. For eksempel er det lettere å forstå den relative risikoen på 0,0001 % hvis du får beskjed om at en slik hendelse skjer én av en million.
En god tommelfingerregel er derfor å alltid oversette relativ risiko til absolutte tall. For å gjøre det er det ofte nok å huske at ordet prosent betyr en hundredel. Dette betyr at en hendelse med en risiko på 2 % i gjennomsnitt påvirker 2 av 100.
Med det utgangspunktet kan du også finne ut hvilke risikoer som 0,05 % tilsvarer i absolutte tall. Start med å oversette prosenten til en brøk, forleng deretter brøken til både teller og nevner er hele tall:

Når risikoen øker eller reduseres

Å konvertere relativ risiko til absolutte tall er spesielt viktig når man tolker clickbait-overskrifter som f.eks

«Bacon øker risikoen for tykktarmskreft med 20 %.»

og

«Vin dobler risikoen for hjerneslag!»

Studier viser at vi har en tendens til å feiltolke denne typen overskrifter. At regelmessig inntak av bacon øker risikoen for tykktarmskreft med 20 % blir feilaktig av mange tolket som at de som spiser bacon har 20 % risiko for tykktarmskreft. Så hvordan skal overskriften tolkes?
I Norge er risikoen for tykktarmskreft omtrent 2 %. I hver tilfeldig utvalgt gruppe på hundre svensker kan man derfor forvente at gjennomsnittlig to vil bli rammet. I følge overskriften øker det å spise bacon regelmessig risikoen med 20 %. For dem er risikoen for tykktarmskreft derfor ikke 2 % men 2%*1,2 = 2,4 %

I hver tilfeldig utvalgt gruppe på hundre baconelskende svensker kan man derfor forvente at gjennomsnittlig 2,4 personer rammes av tykktarmskreft. Er den økte risikoen nok til at du kan skrinlegge baconpakken?

Det er to lærdommer å lære av baconoverskriften. For det første: Det er ofte lettere å få tak i relative risikoer hvis du oversetter dem til absolutte tall. For det andre: Når du leser at et livsstilsvalg, f.eks. en kopp kaffe per dag, øker eller reduserer en viss risiko, bør du alltid reflektere over hvor stor den opprinnelige risikoen er. Å doble en risiko kan være alvorlig, men hvis risikoen er nesten ikke-eksisterende til å begynne med, trenger du sannsynligvis ikke bekymre deg uansett.

Fallgruve 3. Gjennomsnittlig risiko

En fjerde fallgruve som er lett å snuble i er å glemme at risikoen som formidles alltid er gjennomsnittlig. Risikoen for å utvikle tykktarmskreft er riktignok 2 % – sett i hele befolkningen – men risikoen for at du spesielt skal utvikle tykktarmskreft kan være både høyere og lavere. Du kan være en hengiven baconspiser, eller ha genetiske disposisjoner som setter deg i høyere eller lavere risiko for å utvikle formen for kreft. Husk derfor alltid at risiko er basert på et gjennomsnitt, og tenk på om du bør løpe høyere eller lavere risiko enn det gjennomsnittet.

Redningsflåtene
Neste gang du skal gjøre en bevisst risikovurdering, kan det være greit å tenke på følgende:

  • Baser ditt estimat av risiko på en rimelig relativ frekvens, snarere enn på din egen erfaring.
  • Vær oppmerksom på mulige innrammingseffekter.
  • Oversett relativ risiko til absolutte tall.
  • Husk at en gjennomsnittlig risiko ikke nødvendigvis er din.

Les også: Finne kvadratroten uten å estimere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen